Styrk sexkjøpsloven og hjelpetiltakene

Landsmøtet i Kvinnegruppa Ottar krever en sterkere håndheving av sexkjøpsloven og en kraftig satsing på exitprogrammer som gir kvinner en vei ut av prostitusjonen.

Norge innførte sexkjøpsloven i 2009, som andre land i verden etter Sverige. Hensikten med loven var

å redusere prostitusjon og menneskehandel gjennom å begrense den største gruppa i prostitusjon,

nemlig kundene. Gjennom å plassere ansvaret for prostitusjon hos menn som kjøper seksuelle tjenester, utfordrer sexkjøpsloven selve fundamentet for markedet. Når etterspørselen reduseres, blir også omfanget av prostitusjon og menneskehandel mindre.

Begrepet «sexarbeid» har blitt et vanlig begrep i media, tilslører denne virkeligheten. Begrepet flytter oppmerksomheten bort fra mannsrollen og menn som kjøper seksuelle tjenester. Prostitusjon er en institusjonalisert form for vold mot kvinner og kapitalistisk utnyttelse, der kvinners kropper gjøres til varer i et marked drevet av menns etterspørsel, ikke et arbeidsmarked.

Media og offentlige institusjoner må ta et oppgjør med bruken av «sexarbeid» og «sexarbeider» - prostitusjon er ikke arbeid!

Prostitusjonsformidling på internett og sosiale medier gjør det lettere for halliker å organisere kjøp og salg uten å bli oppdaget, og flytte tilbudet dit etterspørselen er. Nettbasert formidling av prostitusjon gjør det også lettere å kjøpe seksuelle tjenester uten å bli avslørt.

Landsmøtet i Kvinnegruppa Ottar krever at politiet må håndheve sexkjøpsloven bedre, også på nettet. Et forbud uten konsekvenser undergraver sin egen hensikt. Målrettet politiarbeid, tydelige straffereaksjoner mot kjøpere og en politisk vilje til å prioritere kampen mot prostitusjon og menneskehandel er avgjørende for å redusere etterspørselen.

Hjelpetilbudet for kvinner i prostitusjon er fortsatt mangelfullt og fragmentert. Uten trygge boliger, økonomisk sikkerhet, helsehjelp og langsiktig oppfølging, blir det vanskeligere å slippe ut av sexindustrien. Ofre for menneskehandel i Norge skal ha rett til oppholdstillatelse og hjelpetiltak, uavhengig av om hallikene og kundene blir rettsforfulgt og dømt.

Landsmøtet i Kvinnegruppa Ottar krever derfor en kraftig satsing på helhetlige exitprogrammer. Det må etableres landsdekkende tilbud som gir juridisk og økonomisk støtte, traumebehandling, utdanning og arbeid – og som er tilpasset behovene til dem som står i eller har vært i prostitusjon. Særlig må beskyttelsen av migranter og ofre for menneskehandel styrkes, slik at ingen presses tilbake i utnyttelse.