Høringssvar til forslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov.

Høringsinnspill til Representantforslag 280 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Silje Hjemdal

I Representantforslag 280 S (2025–2026) hevder forslagsholderne at vi i de fleste områder har oppnådd likestilling mellom kjønnene i Norge. De argumenterer eksempelvis for at lønnsforskjellene mer skyldes ulike kjønns yrkesvalg enn at det er en systematisk forskjellbehandling. De viser til Mannsutvalgets rapport og mener at den gir det sanne bildet av situasjonen i dagens Norge, og konkluderer med at nå må samfunnet slutte med å prioritere kvinners situasjon framfor menns.

I representasjonsforslaget utelater de fire FRP-politikerne å gå inn på temaer som dokumenter systematiske ulikheter mellom kjønnene. Eksempelvis innen makt, representasjon og økonomiske levekår. Hvem som får mest taletid i media, og blir lyttet til. Hvem som eier mest og har oppnådd størst økonomisk selvstendighet. Kvinnegruppa Ottar påpeker at det fortsatt ikke er likelønn, men lønn etter kjønn i Norge. Skiftarbeid og turnusarbeid er ikke likt verdsatt til tross for at arbeidsforholdene i eksempelvis pleie og omsorgsbransjen er likeså krevende som å gå skift i industrien.

Maktstrukturene i samfunnet og kjønnsmaktstrukturene blir oversett eller så vidt nevnt. Dette gjelder strukturer som bygger på lover, regler, tradisjoner, kultur, økonomi, helse, utdanning, for å nevne noe. Representantene tar opp temaet vold, men har da fokus på menn som er utsatt for vold. De tar ikke inn over seg menns vold mot kvinner, som er det største samfunnsproblemet og hindret for likestilling og likeverd mellom kjønnene. Å se bort fra at hvert år blir 16 000 kvinner i Norge voldtatt av menn, er så graverende at det i seg selv gir grunnlag for å avvise forslaget.

Vi vil i vår høringsuttalelse komme nærmere inn på noen av de systematiske forskjellene mellom kvinner og menns levekår i samfunnet. Vi vil også kommentere innholdet i Mannsutvalget rapport ettersom representantforslaget legger det til grunn for sitt forslag.

Nei til en kjønnsnøytral formålsparagraf

Kvinnegruppa Ottar vil sterkt fraråde at det innføres en kjønnsnøytral formålsparagraf i diskriminerings- og likestillingsloven. Dette vil ikke bare skape et feilaktig inntrykk av at likestillingen mellom kjønnene har kommet lenger enn den faktisk har, men det vil også være i strid med flere av de internasjonale konvensjonene om kvinners rettigheter som Norge har forpliktet seg til å følge, slik som FNs kvinnekonvensjon og Istanbulkonvensjonen.

Norsk lovgivning har en generell regel om å være kjønnsnøytral. I sin konkluderende observasjon etter Norges niende periodiske rapport i 2017 stilte CEDAW seg sterk kritiske til kjønnsnøytraliteten i norsk lovgivning og politikk. Da Norge ble etterspurt dokumentasjon på at dette ikke svekker kvinners rettigheter, viste Norge i sin rapport til at nettopp formålsparagrafen i Likestillings-og diskrimmineringsloven spesielt tar sikte på å verne om oppnådde rettigheter, og forbedre kvinners status og vilkår i samfunnet.

Kvinnekonvensjonen er rettslig bindende og forutsetter konkrete tiltak og rapportering. Vi ber Stortinget vurdere hvordan en svekket formålsbestemmelse vil påvirke Norges oppfølging av disse forpliktelsene. I stedet for å fjerne det tydelige kvinneperspektivet bør myndighetene bruke det aktivt til å drive likestillingsarbeidet framover.

Makt og demokrati

Kvinner er fortsatt ikke likt representert der beslutninger tas. Etter siste valg er kvinneandelen på Stortinget redusert fra om lag 45 til 42 prosent. Bare 37 prosent av ordførerne er kvinner. Andelen kvinnelige ledere økte fra 37 prosent i 2019 til 38 prosent i 2024. I 2008 var dette tallet 32 prosent Det er framgang i retning mer likestilling, men framgangen går utrolig langsomt.

I Norge er det rundt 20 % kvinnelige styrerepresentanter i aksjeselskaper generelt, men dette tallet er høyere i store og mellomstore selskaper som er omfattet av nye krav om kjønnsbalanse. De nye reglene fra 1. januar 2024, krever en kjønnsbalanse der minst 40 % av styremedlemmene er av hvert kjønn i de aktuelle selskapene. Status er at cirka 20 % av styrerepresentantene i norske aksjeselskaper er kvinner.

 Hvem som sitter med politisk og økonomisk makt, påvirker hvilke erfaringer som tas på alvor, hvem som får taletid, og hvilke spørsmål som prioriteres. Representasjon alene løser ikke alt, men skjev representasjon kan heller ikke avskrives som et individuelt valg.

Arbeidsliv, utdanning og økonomi

Kvinner har fortsatt lavere gjennomsnittslønn enn menn. Ifølge SSBs lønnsstatistikk utgjør kvinners lønn om lag 88 prosent av menns. Menn har rundt 14 prosent høyere lønn enn kvinner når hele arbeidsmarkedet ses under ett. Sammenligner man innenfor hvert enkelt yrke, krymper forskjellen til 6–7 prosent. SSB sier at mesteparten av det samlede gapet skyldes at kvinner og menn jobber i ulike yrker, ikke at de lønnes ulikt i samme yrke. Tallene skjuler store variasjoner — noen yrker har 20–50 % forskjell, mens andre ligger tilnærmet likt.

Kvinner er sterkt representert i offentlig sektor, og mange arbeider deltid. Dette må ses i sammenheng med arbeidsvilkår, bemanning og omsorgsansvar. Når kvinner tar mer ansvar for barn, hjem og pleietrengende familiemedlemmer, mister de lønn, opptjening og økonomisk selvstendighet. Forskjellen følger kvinnene videre inn i pensjonisttilværelsen. Det er ikke et privat problem som forsvinner ved å endre ordlyden i en lov.

Siden 1990 har utdanningsnivået i befolkningen økt slik representantene viser til. Økningen er størst blant kvinner. I dag har flere kvinner enn menn fullført en grad i høyere utdanning. Andelen kvinner i alderen 25-66 år med høyere utdanning steg fra 12 prosent i 1980 til 52 prosent i 2022. For menn har andelen steget fra 16,7 prosent til 36,9 prosent i den samme perioden. Etter 2020 har det blitt flere kvinner som tar høyere utdanning enn menn. Selv om andel kvinner med høyere utdanning har økt, så speiler ikke dette igjen i at lønnsgapet krymper.

Det at flere kvinner enn menn tar høyrer utdanning må dessuten sees i sammenheng med at de tradisjonelle kvinneyrkene i høyere grad enn de tradisjonelle mannsyrkene er blitt profesjonaliserte, og krever tre år høyere utdannelse. Dette bidrar til at kvinner kommer senere i gang med arbeidslivet og pensjonssparing enn menn, og starter yrkeslivet med studielån.

Ubetalt arbeid i heimen

Kvinner gjør ca. 8 timer mer husarbeid enn menn per uke. Enslige kvinner og menn gjør omtrent like mye. Endringen skjer når et par flytter sammen. Da begynner kvinnene med sin viktigste oppgave, den vi systematisk er sosialisert til av patriarkatet: stell av frisk mann i hjemmet.

Jenter lærer at de skal ta seg ut og ta seg av. De skal passe på andre, sørge for hyggen og sette egne behov til side. Når denne opplæringen fortsetter i parforhold og familieliv, blir resultatet mer ulønnet arbeid for kvinner og mindre frihet til å prioritere egen inntekt, helse og fritid. Likestilling krever at menn tar sin del av ansvaret, og at omsorgsarbeid får den verdien det fortjener.

Det ubetalte omsorgsarbeidet øker ytterligere når en kvinne får barn og eldre foreldre.

Kvinners helse

Kjønn har betydning for helse. Kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Dette perspektivet må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle.  Ikke før nylig har eksempelvis fokus på at symptomer og behandling av kvinner med hjerte - og kar lidelser er annerledes enn hos menn. Først nå etableres tilbud til kvinner med endometriose, men fortsatt mangler tusenvis et godt behandlingstilbud.

Kvinner får oftere muskel og stresslidelser enn menn pga. forhold i arbeidslivet. Kvinner utsettes for stor emosjonell belastning i kombinasjon med hardt arbeidspress, manglende bemanning og tunge løft.  Arbeidsverktøyene er ikke tilpasset kvinners kropper, fordi mannskroppen blir brukt som mal her også. Kvinner har høyere sykefravær enn menn, noe som både skyldes forhold i arbeidslivet, omsorgsoppgaver i heimen og ikke minst skadene ved å være utsatt for menns vold.

Menns vold mot kvinner er et likestillingsspørsmål

Representantforslaget omtaler vold mot menn (som utføres av andre menn), men gir ikke menns vold mot kvinner den plassen dette samfunnsproblemet krever. Voldtekt, vold i nære relasjoner, trusler og kontroll fratar kvinner trygghet, helse og handlingsrom. Kvinner må kunne leve uten å planlegge hverdagen etter risikoen for menns vold. Stortinget kan ikke se bort fra denne virkeligheten.

Når kvinner varsler om vold fra partner eller ekspartner, må hjelpeapparatet handle tidlig. Mange partnerdrap er blitt omtalt som varslede drap fordi vold eller trusler var kjent på forhånd. Kvinner og barn trenger beskyttelse, og menn som utøver vold trenger målrettede tiltak før volden fortsetter. Vold handler også om makt og kontroll, og den forekommer på tvers av sosiale klasser. Forebygging krever derfor både sosiale tiltak og et oppgjør med holdninger som gir menn rett til å kontrollere kvinner.

Det å fortsette å jobbe for likestilling mellom kjønnene, og det å heve kvinners status vis a vis menn, er nødvendig for å forebygge vold.

Mannsutvalget overser kjønnsmakten

Mannsutvalgets NOU 2024:8 beskriver reelle utfordringer for gutter og menn, blant annet utenforskap, fattigdom, vold og trange forestillinger om mannlighet. Vi er enige i at økonomisk ulikhet må bekjempes, og at menn som utøver vold må få hjelp tidlig. Kvinnebevegelsen har lenge krevd tidligere og bedre hjelp når kvinner varsler om vold. Disse målene gir likevel ikke grunnlag for å svekke lovens vekt på kvinners stilling.

Utvalget behandler i for liten grad hvordan kjønnsmakt former menns vold mot kvinner, og hva volden gjør med kvinner og barn. Noen av utfordringene utvalget beskriver, rammer menn særlig gjennom klasse og utenforskap. Andre henger sammen med forventningen om at menn skal være aggressive, tåle vold og svare med vold. Begge deler må analyseres. Men en analyse av menn som voldsutsatte og voldsutøvere er ufullstendig hvis kvinners erfaringer og menns makt over kvinner skyves til side.

Mannsutvalget tar i liten grad innover seg hva voldelige menn medfører av problemer for kvinner og barn. Ifølge Voldtektsutvalget sin rapport fra april, koster vold og overgrep i nære relasjoner samfunnet 92,7 milliarder kroner årlig. De økonomiske og samfunnsmessige kostnadene som dette utvalget viser til, virker til å ha gjort lite inntrykk på deltakerne i mannsutvalget. Dette er heller ikke tatt hensyn til i forslaget til kjønnsnøytral likestillingslov.

Menns vold i nære relasjoner kan ikke forklares bare med manglende hjelpetilbud eller økonomisk marginalisering. Den kan også være et middel til å disiplinere og kontrollere en partner. Derfor må arbeidet mot vold også rette seg mot kvinneforakt og forestillinger om mannlig rett til makt. En likestillingspolitikk som gjør dette usynlig, svikter de kvinnene og barna den skal beskytte.

Frihet fra trange kjønnsroller for begge kjønn

Kvinnebevegelsen har utvidet kvinners muligheter til utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Det åpner også rom for å endre mannsrollen. Menn skal kunne velge omsorgsyrker, vise sårbarhet, delta fullt i omsorgsarbeidet og slippe forventningen om å være familiens ene forsørger. Det er en frigjøring, ikke et tap.

Men frihet for menn skapes ikke ved å late som kvinner allerede er likestilt. Den skapes når vi utfordrer de samme kjønnsrollene og maktforholdene som holder både kvinner og menn fast. Kvinners lavere inntekt, ulønnede arbeid, underrepresentasjon og utsatthet for vold viser hvorfor loven fortsatt må ha et tydelig kvinneperspektiv.

Kvinnegruppa Ottars krav

Stortinget må avvise Representantforslag 280 S og beholde lovens særskilte vekt på kvinners stilling. Likestillingspolitikken må ta utgangspunkt i reelle maktforhold og følges opp med tiltak for likelønn, verdsetting av kvinnedominerte yrker, en rettferdig fordeling av omsorgsarbeid, bedre kvinnehelse og et kraftigere arbeid mot menns vold mot kvinner. Kjønnsnøytrale formuleringer løser ingen av disse problemene.

For Kvinnegruppa Ottar – landsstyret