Prostitusjon er ikke arbeid

Debattinnlegg av Ane Stø i Klassekampen 17. Mars 2026

Elan Morgan fra Landsforeningen for skeive funkiser skriver 14.mars at «sexarbeid» bør være tilgjengelig arbeid for funksjonshemmede. Dette er bisarr politikk fra en forening tilknyttet Norges handikapforbund, som i årevis har stått imot at funksjonshemmedes rettigheter skal brukes som påskudd for å legitimere sexindustrien.

Begrepet «sexarbeid» er et politisk språkvalg som fremstiller prostitusjon som en jobb og et yrkesvalg. Sexindustrien er ikke et arbeidsmarked, men en av de mest utbredte formene for vold mot kvinner. Den bygger på en systematisk utnyttelse, der kvinner reduseres til varer som kan kjøpes og selges.

Arbeid er vanligvis noe vi gjør med kroppen eller kompetansen vår. I prostitusjon er det selve kroppen – og seksuell tilgang til den – som er varen. Å kalle prostitusjon for arbeid pulveriserer forståelsen av makt, sårbarhet og økonomisk press.

Funksjonshemmede er allerede blant gruppene som oftest utsettes for vold, overgrep og økonomisk marginalisering. Å presentere prostitusjon som et «tilgjengelig arbeidsalternativ» for en gruppe som allerede er særlig utsatt, burde få varsellampene til å blinke.

En samlet kvinnebevegelse, fagbevegelse og gode krefter på venstresida kjempet fram sexkjøpsloven i 2009 for å stoppe den største gruppa i sexindustrien – nemlig kundene. Det er kundene som har makt og valgmuligheter, det er de som gjør halliker og bakmenn rike og det er de som utsetter kvinner for overgrep og krenkelser. Sexkjøpsloven må styrkes for å hindre at flere kvinner utnyttes.

Kvinnegruppa Ottar mener funksjonshemmede fortjener reelle muligheter til arbeid og deltakelse – ikke å gjøres til varer i sexindustrien.